Sjøfarten etter 1814

Det er nok slik at de mange øysamfunnene som finnes langs kysten vår, i stor grad naturlig nok er bygget opp rundt det kysten, fjordene og havet hadde å by på. Man vet at det en del steder også ble drevet jordbruk, men dette var i liten skala om mest ment som selvberging – det var med andre ord ikke noen man kunne leve av. Fisk var helt klart levevei nummer én, og noe som den en del steder fortsatt er. Men først litt om historien, vi skal tilbake til 1800-tallet.

Sjøfarten etter 1814
Sjøfarten etter 1814

Utviklingen av samfunnet

Sjøfarten måtte finne sin nye plass i 1814, og det var tøffe tider i årene etter 1814. Mye av årsaken lå i Napoleons krigene, som påførte Norge store økonomiske tap – i alle fall i årene etter krigen. Dette gjaldt ikke bare Norge, men så klart hele Europa som havnet i en stor krise. Det skulle gå cirka 15 år før man opplevde at det snudde, og oppgangstidene kom for alvor. Det var mye som skjedde i årene etter 1830, som bidro til at skipsfarten fikk den oppturen som trengtes. Ikke minst en langt friere handel, gjorde at det ble behov for flere skip. Seilskip ble etter hvert byttet ut med de moderne dampskipene – som var langt mer effektive i bruk. Postforbindelsen ble raskere, både innlands og utlands – det samme kan vi si om eksport og import. Dampskipene var virkelig et nyttig og etterlengtet fartøy, som gjorde hverdagen enklere for hele samfunnet.

Nye tettsteder og byer

Det var svært mye positivt som skjedde utover 1800-tallet, og vår kontakt med utlandet ble bare sterkere og sterkere – eksporten var med andre ord i en veldig sterk vekst. Jorbruk og skogbruk opplevde modernisering, i form av økt mekanisering og mindre slit for menneskene som hadde dette som sitt arbeid. Etter mange gode fiskeår, opplevde kyst Norge at nye tettsteder vokste frem – men også en del nye byer så dagens lys i denne tiden. Endring av bosetningsmønsteret kom som en følge av ny industri, vannkraft og ikke minst elektrisitet.

Nye tettsteder og byer
Nye tettsteder og byer

Bakgrunnen for problemene

Vi går noen år tilbake igjen, for å se litt nærmere på årsaken til at skipsfarten slet på begynnelsen av 1800-tallet spesielt. Jeg var litt inne på Napoleons krigene, og dette skal vi se litt mer i detalj på nå. Det skjedde langt mer med den Dansk-Norske flåten, enn det en del er klar over. Napoleon hadde et sterkt ønske om å blokkere engelske havner, og han ville gjerne ha med seg den Dansk-Norske flåten på dette, en flåte som forøvrig var en av de største i Europa på den tiden. England fryktet så klart en slik blokade, men enda mer fryktet de at den Dansk-Norske flåten skulle havne i hendene på Frankrike og Napoleon.

England angriper København

Engelskmennene valgte å angripe København, for å sikre seg flåten før Frankrike fikk kontroll over den. Etter 5 dager med kraftige angrep, så var flåten sikret for England – noe som førte til at Danmark-Norge valgte å slutte seg til Frankrike.

Mistet en viktig handelspartner

England var uten tvil Norge sin viktigste handelspartner, men angrepet i København og at vi havnet på siden til Napoleon – medførte at handelen stoppet opp. Mange gikk konkurs, og de som drev innen sagbruk, skog, bergverk og skipsfart var de som merket dette mest. I 1842 kostet utenlandsk valuta, hele 95 ganger mer enn den gjorde i 1800.