Vi er alle forskjellige

Vi mennesker er forskjellige på alle områder, og dette gjelder også når det kommer til steder å bosette oss. Jeg er nok ganske så splittet eller åpen når det kommer til dette, jeg er med andre ord ganske liberal av meg – eller kanskje vi skal kalle det tilpasningsdyktig. Men jeg må jo innrømme at noen steder frister mer enn andre, så noen favoritter har jeg jo helt klart. Men dette med at vi er forskjellige, kan man jo klart og tydelig se når vi velger feriedestinasjoner også. Mange av oss solhungrige nordmenn sverger til strandlivet i Syden, mens andre heller foretrekker det urbane og velger stadig oftere storbyferier. Men det er også de som velger ødemarken, og vil så langt vekk fra bebyggelse og mennesker som det er mulig å komme. Jeg tror nok valg av både bosted og feriemål, forteller ganske så mye om hvordan mennesketype vi er. Dette er kanskje ikke noe vi tenker på til daglig, men vi trekkes naturlig nok mot det som tiltaler oss. Så la oss ta en reise for å se nærmere på dette med å velge bosted, og jeg vil tro kanskje det dukker frem noe dere kjenner der igjen i.

Deles inn i tre grupper
Deles inn i tre grupper

Deles inn i tre grupper

Litt enkelt og grovt tenkt, så stemmer det ganske bra å dele oss mennesker inn i tre grupper. Dette kan man se for seg av gruppeinndeling; skjærgårds– og øy mennesker, innlandsmennesker og bymennesker. Det er ikke lett å dele det inn i noen flere grupper, siden disse tre dekker det meste av geografien vi finner i landet vårt – ja egentlig på kloden vår også. Men det er klart at det finnes varianter innenfor hver gruppe, og at noen er litt slik som meg som kan tendere mot å trives på forskjellige steder.

Stillheten er forskjellig
Stillheten er forskjellig

Stillheten er forskjellig

La oss dvele litt med dette som gjelder stillhet, de fleste mennesker liker og trenger stillhet. Noen er nok mer avhengig av det enn andre, men igjen vi er alle forskjellige. Men min påstand er altså at vi alle trenger ro og stillhet, men stillhet er ikke stillhet. Med dette mener jeg at det finnes en rekk former og varianter av stillhet, og dette skal vi se litt mer på nå. Vi vet alle hvordan det oppleves å sitte på svaberget å lytte til bølgeskvulp, vinden som suser eller måkene som lager litt spetakkel. Dette er stillhet, selv om det bokstavelig talt er alt annet enn stille. Men dette er en «støy» som i sjelen hvor oppleves som balsam, og noe helt annet enn støy fra biler og fly.

Stillheten i byen

Selv om de urbane menneskene lettere kan trives med støy rundt seg, så kan faktisk også storbyene gi deg stillhet. Ja vi må kanskje se bort fra de virkelig store byene i utlandet, men norske byer er nattestille og stort sett fredelige. Om man vandrer gatelangs eller i parken, ja så er det en helt spesiell stillhet som faktisk gir oss en ro selv midt i byen.

Skogen

Da har vi kommet til innlandet, og de dype skoger eller store flatbygder med åker og eng. Hvem har vel ikke sittet på en stubbe i den store skogen og hørt vinden suse i trekronene? Eller hørt tiurleiken i det fjerne, ja og kanskje høre fisken vake og plaske i vannflaten. Dette er en deilig og berusende stillhet, som egentlig bare er fantastisk. Den totale stillhet finnes ikke, det er i alle fall min påstand.