Kanskje vi skulle se til Færøyene

Det at det har skjedd en stor fraflytting fra øysamfunnene langs kysten vår, er ikke noen ny utvikling.

Dette har pågått i mange år allerede, selv om noen velger å bo ytterst i havgapet den dag i dag. De som enten velger å ikke flytte, eller for den saks skyld de som velger å flytte til et øysamfunn – blir ofte sett på som litt outsidere. Det kan jo oppfattes og tolkes på mange måter, men det som er sikkert er at et øyliv byr på både flotte opplevelser men også utfordringer. Men slik er det jo egentlig i byene våre også, alle steder har vel både fordeler og ulemper ved seg. Men nå skal vi se litt på vår nabo ute i havet, nemlig Færøyene. Kanskje vi kan få noen gode tips på hvordan de gjør det der ute, og hvilke erfaringer de har rundt noen av de samme bosettingsmønstre som vi har langs kysten vår.

Sårbare men også store muligheter

Små øysamfunn er uten tvil sårbare, om de mister hele- eller deler av en tidligere inntekt. Men det skaper også muligheter med slik samfunn, om samfunnet rundt dem gir dem en mulighet til større lokalt demokrati og selvstyre. Det er dette de har gjort på Færøyene, og etter hva jeg kan forstå så fungerer mye av det veldig bra.

Med et avgrenset og lite samfunn, er alt mer oversiktlig og mulighetene for korrigeringer underveis er ofte større en med store bysentra. Man kan vel si at det å være liten, ikke alltid trenger å være en ulempe – med det som innfallsvinkel kan man komme langt.

Færøyene og Norge er ganske like

Når man ser på bosetting og ikke minst natur, så er vi ganske like Færøyene. I alle fall med tanke på hvordan vi lever, arbeider og bor i de grisgrendte strøk av landet vårt. Færøyene har som oss flotte fjorder og fjell, og mange lever av fiske og fiskeoppdrett. Men det er også mange som lever av turisme, for det er et yndet reisemål for de som vil oppleve flott natur – med andre ord slik som Norge.

Færøyene og Norge er ganske like

Torshavn med sitt urbane miljø

Som kanskje de fleste vet, så er Torshavn hovedstaden på Færøyene. Med et innbyggertall på 20.000, kan den sammenliknes med flere mindre norske byer. Byen består av ev meget tettbebygget eldre bebyggelse, og det er en by man lett kan begynne å like. Befolkningen på Færøyene er blide og gjestfrie, ja også på dette området er de kanskje ganske så like oss nordmenn.

Restauranter i verdensklasse

I sentrum av Torshavn finner vi også nyere bebyggelse, som inneholder alt fra serveringssteder, industri, møteplasser, ja det meste en hovedstad kan tilby. Det at den lille hovedstaden har flere restauranter i Michelin guiden, sier jo ikke så rent lite om kvaliteten man får.

Dobling av omsetning

Bare siden 2012 har øya opplevd en dobling både i omsetning, men også i antall besøkende turister. Dette er ikke noe bare hovedstaden drar nytte av, de besøkende vil gjerne ut på bygdene og se hele øya. Men alle kan ikke leve bare av turismen, men det legges opp til at flere og flere kan ha en viss inntekt knyttet til dette.

Det er som de sier «Alle kan ikke leve av turismen, men med turismen» Det synes jeg er en flott innstilling, og et nøkternt syn på saken. Vi skal senere se mer på dette med Færøyene, og hvordan de organiserer saker og ting.