Kystens unike miljø

Livet langs kysten er fasinerende og viktig for både mennesker, klima og miljøet.  Mennesker høster av naturen goder som fiske, tang og ikke minst rekreasjon. Vi nordmenn er et folkeslag som elsker havet, faktisk bor mer enn 80% av den norske befolkningen mindre enn 10 kilometer fra sjøen. Klimamessig er området sårbart for miljøgifter, overfiske og overgjødsling.

Kystens utrolige og yrene liv

Det skjer mye under overflaten langs kysten takket være de varierte forholdene. Kaldt, arktisk vann strømmer sørover, og møter den varmere gulfsstrømmen, noe som skaper svært gunstig vekstforhold. Videre har vi stor variasjon med hensyn til dybde, noe som gjør at svært mange arter kan møtes. Mesteparten av det vi vil kalle kysten går fra dybde på 1 meter og ned til 500 meter. Teknisk sett kan vi også inkludere dybder under 500 meter, men da befinner vi oss stort sett utenfor det folk flest anser som kysten. Kysten kan deles inn i soner, og biologer opererer med mange forskjellige soner når de snakker om kysten. For folk flest handler det mest om forskjellen mellom arktisk fauna og sørligere fauna.

Kystlinje

Arktisk fauna

Denne strekker seg fra nord og nedover finnmarkskysten. Du kan finne mange arktiske arter forholdsvis langt sør, men hovedvekten av den arktiske faunaen er fra nord til omtrent ned ved Lopphavet.

Lenger sør enn dette finner du enkelte arter slik som rauåte, lyskreps, kongesnegl. Mange av artene trives spesielt godt innover i fjordene våre i sør. I tillegg til de mindre artene som nevnt før, finner du også større arter om navigerer mellom arktisk og varmere strøk. Dette inkluderer nises og spekkhogger som begge har migrasjonsruter som går langs med kysten og de kan også legge turen innover i fjordene. Lenger ute finer du bardehvalarter blåhval og finnhval.

Mest vanlig for arktiske strøk er midlertidig grønlandssel, ringsel, hvithvalen, lodda, ålebrosmer, panserulker og polartorsk. Disse artene i toppen av næringskjeden, nyter godt av de mange virvelløse dyrene som vokser godt i det kalde farvannet.

Sørligere fauna

Fra omtrent Lopphavet og ned, kan vi bredt kalle for sørligere fauna. Vannet er varmere og dermed får man flere forskjellig arter med sørlig preg. Dette arter som svart slangestjerne, østers, leppefisker, og andre fisker. Store deler av den kommersielle fiskebestanden befinner seg i området her. Totalt har vi nærmere 250 norske arter saltvannsfisk som da finnes i kystområdet.

På bunnen finner man store korallrev, dog en blekere variant enn de mer berømte man finner i Australia eller i andre sydlige farvann. De norske korallrevene bærer preg av kaldere vann og mindre sollys. I tillegg har vi også store tareskoger, hvor både yngel og mindre virvelløse dyr kan søke tilflukt. Taren står selvsagt også selv på menyen til mange arter.

Kommersielt utbytte

Vi er heldig i Norge som kan nyte godt av et så rikt marint liv. Tradisjonelt sett har fisk stått øverst på listen over salgsvarer, men flere havbørsteormer, blåskjell og andre mindre arter har blitt interessante. Vi driver også med oppdrett av fisk, noe som både sees på som positivt og negativt. Kommersiell opprett av blåskjell er i gang, om enn ikke i samme omfang. Det er også snakk om å drive med oppdrett av andre arter for å kunne sikre enkel tilgang.

Sjølivet

Kystens utfordring

Det er mange turister som kommer for å se på våre vakre fjorder. Med gårder som klamrer seg fast i fjellsiden og fersk fisk som serveres på kaien. Jeg lot meg imponere av en tur med hurtigruta, hvor jeg fikk se mye av naturen på nært hold. Jeg tok masse bilder og lot meg imponere. Samtidig var det også tider hvor jeg satt og spilte strategispill og spinner spill, leste litt aviser og så på film. Jeg er nok ikke alene i dette. Vi lar oss alle imponere over kysten, men lar oss fort distrahere igjen. Kysten er vakker, mektig og strålende, men vi mennesker er blitt lett å distrahere. Så spørsmålet er om de store skipene, som ikke alltid er så miljøvennlige, skal få muligheten til å seile opp kysten i så stor grad som nå.

Så er det fiske. Fisk er sunt og attraktivt, men det er ikke lenger en utømmelig ressurs. Mange fiskearter har etterhvert måtte reguleres. Det samme gjelder for oppdrett av fisk. Denne fisken, som lever hele livet sitt i en stim som svømmer innenfor et nett som holder dem på plass, er en nær slektning av villfisken. De to artene er i så nær familie at de kan reprodusere, men da taper villfisk genene. Så dette er uønsket.

Ser vi på tall fra miljødirektoratet og andre som holder øye med kysten, er det mye bra å se. Samtidig ser vi også hvordan fiske, turisme og annet påvirker naturen negativt. Derfor må vi fortsette å jobbe for streng regulering som tar vare på kysten, selv om dette innebærer litt mindre turisme og litt mindre fiskeeksport. Tross alt vi gi barna våre mer enn bare bilder av en levende kyst.